Sprengte grenser

Av Stig Robert Larsen

”Helt fantastisk, Stiger’n!” hørte jeg i det fjerne. Pulsen hamret i brystet mens ansiktet lå mot noe hardt og ruglete. Jeg hadde besvimt. Hvor var jeg og hva hadde skjedd?

 

Jessheim Stadion, 1. september 1988

Det var Lars Erik som ropte til meg mens han rykket i den svette, tynne armen min. ”Din gærning, du har perset med over et halvt minutt!” Jeg er vanligvis stabil i matte, men akkurat da klarte jeg ikke trekke 30 sekunder fra 9.14.3. ”Hva ble tiden?” fikk jeg stønnet ut. ”8.46….nei, forresten, 8.43” skrek Lars Erik!!! ”Du så litt dust ut på slutten, men det gjøkke no!”

 

Larvik, fire dager tidligere

De to 16 år gamle kompisene Anders Aukland og undertegnede hadde akkurat perset på 1500 meter i Farrislekene. Jeg vant på tiden 4.07.1 og Anders nummer to med 4.07.6.  ”Er du klar for en 3000 meter i menn senior på Jessheim den første september?”, spurte Anders meg. ”Jim har akkurat løpt på 8.56. Hvis vi får drahjelp kan kanskje vi også komme under ni.”

 

Jessheim Stadion, 1. september 1988, 3000 meter, menn senior

Den sindige faren til Anders sto klar med stoppeklokka. ”Jevne 72-runder gir 9 blank, og med en spurtrunde kan dere gå under.” 72-runder høres ikke fort ut, men syv og en halv runde er jo mye… Jeg ville spare vekt og droppet truse under shortsen.  Men for å unngå for mye dingling hadde jeg valgt en susp som var uhyre stram foran og med litt for slappe stropper bak. Litt lik den typen jeg kan se for meg at man får kjøpt i alternative butikker i dag.

 

Innta plassene….Pang!
Det var et stort felt med seniorer, sikkert 15-20 stykker. De to 16-åringene legger seg ganske langt fremme, men løper kontrollert. Jeg tar ryggen til Anders, fordi jeg vet at han løper jevnt. Jeg klarer ikke helt å tilpasse meg de lange John Ngugi-stegene, men fester blikket på nakken hans. ”68” roper faren til Anders. Foran skjema! ”70” roper han neste gang. ”70” igjen. ”Det er bra gutter, dette går fint!” Jeg begynner å føle ubehag. Dæven, det var tidlig… over fire runder igjen. Kan du ikke roe ned litt da, Anders – vi er jo foran skjema? Han hørte ikke tanken mine. Jeg begynte å lete etter gode grunner til å bryte løpet. Det blir jo litt pinglete å si at jeg ikke tåler smerten, men hva med å skylde på astmaen? Buroten er jo ganske hissig på denne tiden av året. Eller hva med å fake en strekk. Den kan vel gå hjem siden det tross alt er september? Jim Svenøy fortalte at han i slike stunder alltid tenkte ”Smerte er gøy, det er mer på lager”. Halvveis ut i løpet var jeg ikke overbevist om denne gleden ved smerte, så jeg laget heller en annen regle:

Jeg bryter, jeg bryter, jeg bryter, jeg bryter, jeg bryter osv. osv.

Mens jeg nynnet på den ensformige reglen ropte faren til Anders at det var to runder igjen. Heisann, så det har en ende dette? Jeg hadde mistet fullstendig kontroll på rundetidene, men tillot meg å drømme om 9 minutters grensen igjen.

300 meter igjen. Nå skal jeg spurte. Nei, vent litt… ikke lurt å utfordre Anders på en langspurt. Vent til det er 100 meter igjen. Vi kom ut av svingen og jeg skulle koble inn det siste giret. Hva skjedde nå egentlig? Hvem dro i nødbremsen? Stegene forvandlet seg til komiske lange, seige skritt. Kroppen falt fremover, synet begynte å forsvinne, og så ble det svart…

 

Transform’s lokaler, Oslo, 2016

Tidene ble 8.41.4 på Anders Aukland og 8.43.6 på meg. Soleklart best av alle 16 åringer i Norge det året. Det var mange racere på 70-tallet, men i følge statistikker har ingen 16 åringer løpt fortere etterpå, før 19 år senere, i 2007. Og da snakker vi selvfølgelig om Henrik Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen.

Stikkordet for dette innlegget grensesprengning. 3000 meteren på Jessheim sprengte grenser, både for Anders og meg. Jeg har tatt med meg mye av dette videre i livet, både privat og i jobb. Jeg vet at det samme gjelder for Anders. Han trekker frem løpet på Jessheim i 88 som sitt kanskje beste løp noensinne. I bilturen på vei hjem fra løpet innså han at alt var mulig.

Anders Aukland er i dag en av verdens mest imponerende idrettsutøvere, med OL gull og verdenscup seire i langrenn på sin CV. I en alder av 44 år er han fortsatt stabil blant de tre beste langløperne i verden. Sammen med broren Jørgen har han vært med å revolusjonere langrennssporten med profflag (Team Santander) og staking. Vi kan vel trygt si at Aukland-brødrene også må få mye av æren for den store interessen langrenn har fått blant mosjonister. Kanskje 3000 meteren på Jessheim i 88 banet vei for det som skulle komme?

Vil man nok og er man vill nok, ja da kan alt skje!

Håper denne lille historien kan motivere andre til å sprenge grenser, både i jobb og privat, nå som sommerferien snart er over og vi skal yte vårt beste utover høsten:)

Snakkes!

 

logo-transform-header5

Transform AS Prinsensgate 5 0152 Oslo NORWAY Phone: +47 98296001 org-nr: 885286542